Hva er osteopatiOsteopati er en trygg, skånsom og effektiv behandlingsform for hele kroppen som er tilrettelagt for hver enkelt pasient – uansett alder. Osteopati er et relativ nytt behandlingstilbud i Norge, og osteopater lærer gjennom sin 4-årige heltidsutdanning medisinske fag som anatomi, fysiologi, biomekanikk og sykdomslære. I motsetning til andre terapiformer inkluderes også behandling av kraniosakral-systemet.

Osteopater bruker hendene for å finne årsak til pasientens plager, og vil på første konsultasjonstime foreta en osteopatisk undersøkelse og stille en diagnose før tilrettelagt behandling igangsettes.

INNENFOR OSTEOPATIEN ER DET TRE HOVEDOMRÅDER:

  • Parietal osteopati – behandling av bevegelsesapparatet.
  • Visceral osteopati – behandling av indre organer.
  • Kraniell osteopati – behandling av hodet, ryggmargen og nervesystemet.

Osteopater behandler hele kroppen

  • Muskler
  • Ledd
  • Bindevevsnettverket
  • Sirkulasjonssystemet
  • Nervesystemet

Parietal osteopati

Med parietal osteopati menes behandling av muskelskjelettsystemet. Osteopaten bruker ulike teknikker som mobilisasjon, Jones strain/counterstrain, MET (muskelenergi) og manipulasjons teknikker .

Visceral osteopati

Ordet «visceral» betyr indre organer i kroppen som f.eks lever, nyre og blære. Visceral osteopati er et felt innenfor osteopatien hvor man undersøker og behandler det fascielle (bindevev) systemet rundt indre organer.

Når du puster, går og strekker deg vil også de indre organene bevege seg i magen og brystet. Denne bevegelsen forplanter seg igjen fra fascie strukturer til andre strukturer i kroppen. Optimal helse avhenger av harmonisk bevegelse mellom organene og andre strukturer i kroppen. Innen visceral osteopati bruker vi skånsomme teknikker for å stimulere til økt bevegelse av organene, deres opphengssystem (ligamenter), fascia, nerver og blodomløp. I tillegg vil andre faktorer som emosjonelle problemer bli adressert.

Det er mange grunner til nedsatt bevegelse av organene, fysiske traumer, operasjoner, infeksjoner dårlig holding, dårlige matvaner eller graviditet/fødsel. Når organene ikke er frie til å bevege seg, men er fiksert til en annen struktur, må kroppen kompensere. Denne disharmonien i kroppen gir opphav til spenninger og den kroniske irritasjonen kan føre til funksjonelle og strukturelle problemer i kroppen- muskelskjelett, vaskulære, nerve, respiratorisk og fordøyelse systemet.

Følelser setter seg i indre organer
Det er dokumentert at følelser har mye å si for på våre kroppsfunksjoner og dette er mye pga. organene er veldig følsomme for våre følelser. Forskjellige følelser setter seg i forskjellige organer. Emosjoner kan foreksempel sette seg som spasmer i galleblæren, refluks, oppkast og magesår. Når hjernen registrere negative følelser så blir det sendt informasjon det korresponderende organet som fører til spasmer/spenninger i det fascielle systemet rundt organet. Organet sender dermed igjen informasjon til hjernen som resulterer i en dårlig spiral. Motsatt så kan et organ som er ute av balanse stimulere til emosjonelle problemer. Visceral osteopati kan bryte denne spiralen og stimulere til bedre helse og harmoni i kroppen.

Kraniell osteopati

Gjennom hele våre liv er det en liten bevegelighet mellom benplatene i kraniet. De beveger seg i en knapt merkbar rytme som oppstår når væsken i og rundt hjernen sirkulerer. Denne rytmen sprer seg nedover ryggsøylen og ut i resten av kroppen. Når det er restriksjoner mellom ulike benplater, kan det gi forstyrrelser i denne rytmikken og føre til plager som kan ha både kroppslige og emosjonelle uttrykk.

Terapiformens historie starter med William G. Sutherland (1873-1954), en elev av osteopatiens grunnlegger A. T. Still (1828-1917). Sutherland forsto at det ikke var tilfeldig at de ulike benplatene i kraniet ser ut slik som de gjør. Han studerte temaet og eksperimenterte med sitt eget og andres kranium i mange år før han i 1925 begynte å undervise i kraniell osteopati. På slutten av sitt liv mente Sutherland at det fantes sterkere krefter en de rent mekaniske, og utviklet en biodynamisk form hvor terapeuten forholder seg til ulike nivåer i rytmikken og forsøker å komme i kontakt med «åndedrettet» til alle livsprosesser.

Da det bare er osteopater som kan bruke betegnelsen kraniell osteopati/biodynamisk osteopati. Karaniosakralterapi/biodynamisk kraniosakral terapi brukes nå som benevnelse på de fleste terapiformer som har utviklet seg fra Sutherlands banebrytende forskning. Sakraldelen av navnet kommer fra det latinske navnet for korsbenet som er bak i bekkenet. Fri bevegelighet i kraniet, langs ryggsøylen og i bekkenet er det viktigste fokuset for alle retningene innen alle kraniosakrale terapiformer.